Merk: Det gjøres oppmerksom på at Jon Mikkel, etter denne artikkelen ble skrevet, har gått fra stillingen som prosjektingeniør til prosjektleder.
– I Skanska er jeg en del av laget som faktisk reiser ut og gjennomfører prosjektet, vi bygger den veien, vi bygger den brua. For meg er dét hundre ganger morsommere enn bare å sitte ved et skrivebord og planlegge det som andre skal gjennomføre!
– Hvor var du før du kom til Skanska?
– Jeg var noen år i et selskap der jeg var én av mange rådgivende ingeniører. Flinke folk, og vi var innom mange spennende prosjekter, men vi bygget jo aldri noe selv. Som rådgivende ingeniør er du også ofte involvert i tidligfase i samferdselsprosjekter som tidvis kan være langdryge prosesser.
– Du ble altså utålmodig?
– Jeg er født med et utålmodig gen som gjør at jeg liker å fikse ting og få dem gjort, så det var litt krevende å være så langt unna selve prosjektene.
"Det er jo entreprenørene som har spisskompetanse på gjennomførbarhet. Så her i Skanska opplever jeg en helt annen verden."
– Hvilke andre ting setter du pris på her?
– Det å få jobbe med et mangfold av typer. Her er vi mange ulike folk med variert bakgrunn, og det er da vi finner de beste løsningene. Hvis du vil ha det mer behagelig, kan du oppsøke miljøer med like folk som tenker likt. For meg blir det kjedelig.
– Hvorfor?
– Når det sitter ulike typer rundt bordet, lærer jeg mye mer! Jeg opplever at vi i Skanska er inkluderende, samtidig som vi er åpne og direkte. Her har jeg folk som gjør at det er gøy å dra på jobben. Helt oppriktig gruer jeg meg litt til veiprosjektet er ferdig, for jeg trives veldig godt med denne gjengen.
– Fortell om oppgavene dine her!
– Jeg har hatt ansvar for omlegging av eksisterende infrastruktur som ligger i vegtraseen, for kontakten inn mot grunneiere, naboer, kommuner og andre interessenter og ivaretatt de krav vi har til oppfølging og ivaretakelse av ulike interessenter i kontrakten. Til slutt har jeg også jobbet opp mot de prosjekterende for å tilse at vi har grunnlaget vi trenger på tida. Med andre ord har jeg fått lov til å prøve meg på litt av hvert og bidra der jeg kan.
– Hva gjør at du liker å jobbe på et veiprosjekt som dette?
– Jeg synes det er gøy å lære og mestre nye ting. Det morsomste for meg er å få et problem i fanget og så finne gode løsninger som fungerer i praksis, sammen med flinke kolleger. Jeg er nok typen som liker at det er litt kok, at det er mye å gjøre. Og så er det mye latter og humor, det er viktig når vi jobber såpass tett på hverandre og har et høyt arbeidspress.
– Hva er du mest stolt av i dette prosjektet?
– At vi jobber så godt sammen og at vi leverer resultater. På dette veiprosjektet bikket vi en million arbeidstimer i fjor, og vi jobber så effektivt at vi kan åpne flere måneder før planlagt – samtidig som vi ivaretar sikkerheten til alle. Det å få til noe slikt, er en bragd hver gang. Men det går alltid an å gjøre det enda bedre. Vi må alltid tenke nytt og optimalisere.
– Hvordan gjør man det i praksis?
– Det tror jeg er veldig individuelt. Jeg har for min del et notat der jeg systematiserer tanker og erfaringer rundt arbeidsprosessene våre; hvordan vi har løst ting, hvordan vi kan løse det annerledes neste gang, hva slags verktøy vi trenger, og så videre. Så tenker jeg vi må være i forkant med å teste nye verktøy og metoder for å gjøre neste prosjekt enda bedre. Man må være litt sulten!
– Du er opprinnelig maskiningeniør, hva fikk det til å velge det faget?
– Etter videregående jobbet jeg åtte måneder på en enorm gård i Nord-Daktota. Det var helt rått, selv om det til tider var slitsomt. Der møtte jeg folk som var gode praktikere og hadde høy teknisk kompetanse. Det inspirert meg nok til å søke maskiningeniør-studiet. Samtidig som jeg visste det var en allsidig utdanning med mange muligheter.
– En litt uvanlig bakgrunn på et veiprosjekt?
– Defintivt, men det er en del av mangfoldet. Jeg ser verden på min måte, andre på sin.
"Så må jeg bare få skryte av sjefene jeg har hatt så langt. For når du gjør jobben din bra gir de deg raskt mer ansvar. Uansett bakgrunn tror jeg mange motiveres av det, meg selv inkludert."
– Hva gjør du når du ikke jobber?
– Siden jeg bor og jobber ute på et veiprosjekt, er det fullt kjør fra mandag til torsdag – og langhelg hver uke. Så for å få litt balanse trenger jeg nok en god dose fred og ro uten altfor mange folk rundt meg. Ei rolig helg hjemme i Oslo eller en tur i Østmarka eller på hytta. Det som gir meg aller mest ro i sjela, er å stå ved et fjellvann med fiskestang. Uansett om det biter eller ikke.
Merk: etter at denne artikkelen ble skrevet, har Jon Mikkel gått fra stillingen som prosjektingeniør til prosjektleder.